World of Warcraft

Anmeldelse
av Eirik Hafskjold, 11. februar 2005

World of Warcraft ja. Hvem på denne kloden er det som ikke har spilt det liksom? Ja det er ikke mange. Dette spillet har hatt en utrolig kulturell slagkraft de siste 7-8 årene, og har det faktisk enda. WoW forandret alt i MMO-industrien og veldig mye rundt det også.

Blizzard gjorde det sjakktrekket at de gjorde MMO gøy. De tok det aller beste fra alle de eksisterende MMOene der ute som Everquest og Ultima Online og gjorde det Blizzard gjør best – de polerte det. Her fikk du servert en “endeløs” verden å utforske med herlige kontroller og fargerik stilisert grafikk som faktisk fungerer like godt i 2013 som når det kom i 2005. Jeg tenker ikke på oppløsningen, jeg tenker på hvordan alt er designet for å fungere tidløst på de fleste maskiner uansett hardware.

I World of Warcraft kan du spille som enten Alliance eller Horde. Når du har gjort dette kan du velge deg en rase for din character (f.eks. Night Elf, Human eller Orc). Når dette er gjort må du velge deg en klasse, noe som avgjør spillestilen og rollen du har i spillet. WoW bruker det klassiske (og beste) systemet vi idag kaller ‘Trinity’ – hvilket kort fortalt betyr ‘DPS’, ‘Tanking’ og ‘Healing’. Valgte du deg en ‘Mage’ som klasse, så havnet du automatisk under ‘DPS’-paraplyen. Men noen klasser, slik som Warrior eller Paladin, kunne spesialisere seg i enten DPS eller tank – så ikke alle klasser var automatisk låst til en rolle allerede fra level 1.

Grunnen til at jeg gir World of Warcraft en soleklar 10 er rett og slett på grunn av alle minnene og alle timene med ekstrem kvalitet dette spillet har gitt meg. Jeg begynte å spille dette allerede i desember 2004, og hadde pre-order kopien installert og klar den dagen det lanserte i februar 2005. Jeg kan ikke helt beskrive den følelsen jeg hadde når jeg gikk ut av Camp Narache som Tauren for første gang, ned bakken mot Bloodhoof Village og så Mulgore åpne seg forann meg for første gang. Det var en hælvettes bauta i min karriere som gamer – og det glemmer jeg aldri.

Fra den dagen var det så mange nye minner og opplevelser i det spillet at det er umulig å glemme. Oppdagelsen av professions, mounts, byer, andre zones, andre kontinenter, når jeg møtte fienden i et buskas i Stranglethorn Vale for første gang, når jeg så en Warlock på en brennende svart hest for første gang, når jeg var i Deadmines for første gang, mitt første guild, mitt første raid, min første grind … so many memories.

World of Warcraft er mest sannsynelig mitt beste spillminne. Ingenting slo WoW vanilla. Episk.