100% orginalt. Spill i dvd-cover og ‘Carpe Nukem’ byste av Duke Nukem.

Anmeldelse
av Eirik Hafskjold, 23. juli 2013

Jeg har som de fleste andre over 20 et nært og kjært forhold til psykopaten Duke Nukem. Jeg brukte mange timer på Spaceworld i Drammen hvor man kunne prøve Duke på en demomaskin så mye man orket, og senere hjemme på min egen PC i time etter time.

Jeg har fulgt den nitriste utviklingsprosessen til Duke Nukem Forever i flere år, faktisk helt siden det ble annonsert. Jeg vanket på diverse offisielle websider og sjekket opp på status ved jevne mellomrom. Når Gearbox (gutta bak Borderlands) annonserte at de hadde reddet restene av prosjektet fra det synkende skipet 3D Realms var, så ble jeg meget så optimistisk helt plutselig. Så optimistisk at jeg bestilte en fysisk Collector’s Edition til altfor mange penger.

En nedtur av de rent sjeldne

Jeg installerte spillet og unngikk med vilje alle anmeldelser og brukerfeedback før jeg startet spillet. Åpningssekvensen var grei nok, noe billig kanskje, men den var cheezy og krydret med rockelåta som alle kjenner fra Duke-spillene. Jeg spiller en times tid, og sitter igjen med et sjokkert trist uttrykk i trynet mens jeg husker tilbake på hva rasshølet i Gearbox, Randy Pitchford, hadde lovt det siste halve året at spillet skulle levere. Ingenting stemte og DKN viste seg å være det største søpplet jeg noensinne har betalt penger for. Hele boksen gikk i søppla, og skulle jeg anmeldt spillet den gangen hadde det fått en klar bånnkarakter.

To år senere, på Playstation 3

Mens jeg stod på hodet i en bruktbinge hos Gamestop her om dagen, så kom jeg over en brukt kopi av DKN. De skulle ha hele 40kr for det, så da ble det kjøp. For 40kr skal jeg da for all del klare å lide meg gjennom denne søppla, bare så jeg er godt uttrustet for en sakelig diskusjon om det dårligste spillet noensinne med folk ved senere anledninger. Jeg poppet det inn og begynte eventyret jeg ganske så kjapt skulle begynne å angre på jeg bega meg ut på.

En imponerende oppvisning i middelmodighet

Duke Nukem Forever bare skriker snarveier og dårlig fantasi. Alt er så billig og lite gjennomtenkt at det er nesten imponerende det gikk mellom kvalitetskontrollen hos 2K Games. Man skulle kanskje tro at det et eller annet sted i veien fra idé til sluttprodukt ble oppdaget at spillet regelrett suger, og er så langt fra det som er lovt til lojale fans. Men sånt driver ikke Gearbox med. De driver med kjappe penger, elendig kvalitet og tvilsom reklamering. Jeg håper de går snarlig konkurs for å være helt ærlig. Skikkelig på rævva.

(husk at jeg kjøpte dette brukt – Gamestop fikk pengene mine. Ikke Gearbox)

Leveldesign er en stor spøk håper jeg. Det finnes ingen logikk i noe av det, alt ser ut som det bare er stablet i høyden og det er helt umulig å få en god flyt i gameplay. Jeg er helt for at man skal måtte tenke i spill for å finne en vei videre, men når spillet går på skinner og leveldesignet fortsatt klarer å forville deg grunnet helt noldus design – ja da bare suger det.

Skuddvekslingene er helt midt på treet, og grenser til det kjedelige. Trist nok er det akkurat dette som er det beste med hele spillet – de dårlige skytekampene. De har også klart å klemme inn noen elendige fysikkgåter man må løse for å komme videre. Man må kaste noen tønner inn i en container for å få den til å tippe for eksempel – et annet sted kaster du tønner på en vekt for å få den til å tippe. Hurra for hjernekapasitet på tegnebordet.

Midtseksjonen av spillet hvor man kjører rundt i en monstertruck i ørkenen er noe av det billigste jeg noensinne har vært med på. Fikk følelsen av å spille noe skikkelig gammel 3D-drit fra midten av 90-tallet. Du vet de spillene hvor de prøvde seg på ekte 3D i et skikkelig tomt landskap. Akkurat sånn er Duke Nukem Forever. Et tomt område med noen fjellformasjoner og en og annen dings plassert rundt omkring som du kan kjøre på. Faen for no drit altså.

Eirik Hafskjold - gjennomført under tvil på Playstation 3

Eirik Hafskjold – gjennomført under tvil på Playstation 3