• Tittel: Half-Life 2
  • Platform: Windows Xp
  • Media: 1x PC-DvD
  • Utgitt: 2004

100% orginalt. DvD cover, brukermanual og spilldisc.


 

Anmeldelse
av Eirik Hafskjold, 14. mars 2014

Når Half-Life 2 ble utgitt i 2004 var det til et evig hylekor av begeistrede fans og anmeldere som aldri hadde sett maken til hverken grafikk, fysikk eller historiefortelling i et skytespill siden de romsterte rundt i Black Mesa for første gang 6år tidligere. Akkurat det samme stemte vel for min egen del, så jeg bestemte meg for å gjøre noe jeg ikke fikk gjort når det kom, nemlig maxe ut alt av grafikkinnstillinger og se om det faktisk fenger enda.

Jeg har spilt Steam-versjonen uten noen som helst modifikasjoner forresten. Orginalversjonen. Nytt siden det kom er vel at Valve har patchet inn denne HDR-effekten for lys osv. Men spillet er fortsatt pent altså, det er ikke til å komme unna det. Det er kanskje litt firkantet og gammeldags til tider, men det er stemningen og den konstante smarte skriptingen og animasjonen i omgivelsene som gjør at det ser skikkelig pro ut. Du lever deg enkelt inn i universet du får servert.

En av de siste ekte gammeldagse shooterne

Half-Life 2 strener ikke langt vekk i fra formelen som gjorde Half-Life til knallspillet det var i første omgang. Forskjellen er at grafikken er justert opp noen hundre hakk, omgivelsene har vokst ekstremt i størrelse og episk presentert og produksjonskvaliteten virker bedre og dyrere i alle ledd. Men det er fortsatt en god gammeldags shooter som driter i realisme og byr på det som gjorde shootere kult før alt gikk på handicap og autopilot som idag.

Eksempel på det er at kontrollen, musehastighet, hopping og bevegelse generelt er av den kjappe fete sorten som du fant i alle shootere før – som Quake, Unreal osv. Det kan virkelig gå unna mellom bakgater og korridorer om du er av typen som vet å reagere kjapt i denne type spill. Dette kommer spesielt frem i multiplayer som er et kaos uten like. Det er dritfett.

En annen greie er at historien og veien du skal ta ikke dyttes på deg med en lysende GPS-pil og konstant påminnelse. Du må nesten bare klare å navigere deg til neste område selv med de få hintene du får. For det meste virker det naturlig med tanke på leveldesign, og andre ganger må du tenke og løse gåter for å komme videre. Dette savner jeg så jævelig – idag blir man jo behandlet som en total idiot av alle nye spill. Hvorfor? Dette fungerer så veldig godt. Det er deilig å sitte fast en 20 minutters tid mens man bruker gørra man har mellom øra til å løse en gåte en utvikler har tenkt hardt å lenge på å presentere for deg.

Spillet som har nesten alt

Det merkelige med Half-Life 2 er hvor mange totalt forskjellige sekvenser det har. Da tenker jeg på hvor ofte spillestilen forandrer seg helt med tanke på mekanikker, stemning, omgivelser og vanskelighetsgrad. Half-Life 2 har egentlig alt du kan ønske deg faktisk, hvis ikke mer til. Det er veldig sprøtt hvor mange steder og opplevelser du har hatt når du endelig får rulleteksten – og det virker som det tok lenger enn de 12-13 timene det faktisk tok.

Du vil for eksempel være innom bil/buggy-sekvenser i store åpne landskap, løpe til fots mellom kontorbygninger, tekniske innstallasjoner, bakgater, bydeler og kloakkanlegg – i tillegg til å ha flere timer med nervepirrende skummelt gameplay i en zombiefylt mørk småby. Noen ganger er det tradisjonell shooter, andre ganger minner det om Rage og noen ganger virker det som Left 4 Dead. Sistnevnte er jeg ganske sikker på ble til på grunn av nettopp denne skumle bydelen. Du får som sagt valuta for pengene her.

Fysikk og Gravity Gun

Det nye store med Half-Life 2 var effekten våpen hadde på fiender og hvordan du kunne manipulere det aller meste av løsgods i omgivelsene dine. Kaster du en granat inn i en flokk med soldater, så kan du nyte synet av både folk og utstyr som blåses veggimellom på semirealistisk vis. Dette bidrar til hundrevis av artige og episke situasjoner i løpet av spillet. Ingenting er som å sende en guidet rakett mot en fiende på toppen av et tårn, bare for å se han fly 150m før det ender i splatt på betongen under. Helt rått.

Og så introdusers du får spillets feteste våpen, Gravity Gun. Dette er et våpen som til å begynne med lar deg plukke opp det meste i omgivelsene dine, som eksplosive tønner, kasser, murstein, urinaler og vaskeservanter som du kan skyte i stor hastighet mot alt som er av motstandere. Å drepe en flokk med politifolk med en møkkete urinal er jo noe helt spesielt. Senere får du også muligheten til å løfte på fiender og tyngre ting.