100% orginalt. DvD cover, brukermanual og spilldisc.


Anmeldelse
av Eirik Hafskjold, 13. novemeber 2008

Dette var den utvidelsen World of Warcraft trengte etter min mening. The Burning Crusade tok livet av WoW for meg, mens Wrath of the Lich King var utvidelsen som fikk meg til å reaktivere abonnementet mitt igjen. Som gammel Warcraft-veteran som spilte Warcraft: Orcs and Humans på pappas fossilerte laptop i campingvogn på fjellet, Warcraft II på ferie i Danmark of Warcraft III på studenleiligheten i Tønsberg – så var det gode nyheter at de skulle bringe klassiske Northerend (fra Warcraft III: Frozen Throne) inn i World of Warcraft.

Og det funket. Alle husker den episke cinematicen vi fikk servert, alle husker den første gameplay-teaseren med den feite sekkepipe-musikken og alle husker den første seilturen inn til selve Northerend. Forhåpentligvis valgte du ‘Howling Fjord’ som første sone da den introduserte WotLK på en mye bedre måte enn Borean Tundra. Begge var bra, men Howling Fjord rusler avsted med pokalen for beste start-zone.

Så fortsatte det egentlig bare med moro. Det var gøy å spille World of Warcraft igjen. Etter den kjipe mørke verdenen i TBC fikk vi nå boltre oss i områder som minnet mer om gode gamle vanilla. Min favoritt er vel fortsatt ‘Grizzly Hills’ tenker jeg. Men det var egentlig ingen dårlige omårder i denne utvidelsen. Den dårligste er kanskje ‘Zul’Drak’ – men den fungerte den også. Tydelig at Blizzard ville prøve noe nytt og fargerikt i denne utvidelsen, og det syntes jeg de fikk til.

Ny hovedstad – Dalaran. Thank god. Denne byen likte jeg veldig godt. Den var liten og smart designet, og det var lett å finne frem til alt man trengte. Den var også plassert slik at det var kjapt og komme seg til alt man måtte komme seg til. Rett og slett en god hovedstad som forbedret spillet, istedenfor å forverre det slik som Shattrath gjorde det for min del i TBC.