F-Zero GX

Anmeldelse

Noen av mine aller svetteste øyeblikk på spillfronten har foregått med god hjelp av spill fra F-Zero serien. Jeg og en kompis hadde for vane å snike oss opp om natta i vår ville barndom og drikke oss kanakkas på fars barskap, snikrøyke ei halv tobakkspakke og sitte til sola stod opp og kjempe om heder og ære i F-Zero X på Nintendo 64. Veldig gode og veldig usunne minner. Takk gud for dem. F-Zero GX er oppfølgeren som kom til Gamecube i 2003. Nintendo hadde leid ut lisensen til Amusement Vision som er et datterselskap av Sega av alle ting.

Siden jeg er fan av serien og har såpass med minner fra tidligere utgivelser så havnet dette plutselig i samlingen etter en god deal på eBay. Det eneste som manglet var overnevnte kompis fra fjortisdagene, og han var like klar som meg – så etter å ha tuppet våre bedre halvdeler ut døra, hentet en kasse med øl og en tur på polet så var fredagskvelden reddet for oss denne helgen.

Hundre prosent reinspikka kjøreglede

Historien i F-Zero GX er like relevant som Myspace. Den betyr absolutt ingenting. Det er så vidt den er der for å etablere et slags bakteppe for hvorfor man skal kjøre villmann. Det er racing som betyr noe i F-Zero, og ingenting annet. Det er vel og merke en story-mode å spille imellom, men jeg har akkurat spilt den og husker fortsatt ikke hva de prøvde å fortelle meg. Det jeg derimot husker er store mengder med reinspikka kjøreglede på noen av de raskeste og villeste banene jeg har prøvd i hastigheter få (ingen?) andre spill kan tilby.

F-Zero GX er enkelt å lære seg og totalt umulig å mestre. Det er faktisk så vanskelig å bli skikkelig god i det at vanskelighetsgraden ‘Novice’ ganske så sikkert er mer enn nok for de aller fleste. Skal du bli skikkelig god i F-Zero så må du inivstere mange mange timer, lære deg baner utenat og ha en hjerne som kan oppfatte og reagere ganske så umiddelbart. Men det også både styrken og sjarmen i denne tittelen, det er nådeløst og utfordrende.

Gameplayet er ganske rett frem. Du velger deg en racer og setter opp på en skala hvor den skal ligge mellom akselerasjon og toppfart – og så er det rett på banen. Raceren din har en viss mengde ‘Energy’. Denne energien tømmer seg når du bruker boost for å øke farten din. Den vil også tømme seg når du treffer andre racere eller barrierer. Du kan kjøre over spesielle stiper med energi hver runde (om du treffer de) for å fylle opp raceren din igjen.

Og der ligger altså utfordringen, du må ligge å balansere mellom liv og død hele tiden. Du må gi boost så ofte som mulig for å vinne, men det må også passe på å ikke ødelegge skipet ditt. En liten dose taktikk i tillegg til et lynkjapt gameplay. Oppskriften på gøy.

Nådeløs kamp om hundredelene

Jeg oppdaget raskt at ‘story-mode’ ikke var for noe særlig annet enn å skaffe seg flere skip og flere piloter, men det er i ‘Time Attack’ at den virkelige underholdningen ligger. I begynnelsen er det en kamp om sekundene som du kjemper mot din egen beste rundetid i form av en ‘ghost-racer’, men etter noen titalls runder og forsøk finner du fort ut at du må ta deg sammen for å klare å bli bedre. Det blir en kamp på hundredeler og tideler.

Å forbedre rundetiden blir fort det det hele handler om, særlig om du har kompiser som kan joine deg i moroa. Vi vet jo alle hvor deilig det er å være bedre enn folk du kjenner i noe, og det er nettopp det F-Zero GX baserer seg på. Konkurranseinstinkt blandt kompiser. Prøv om du har mulighet.

Eirik og Kai Highscore

Multiplayer

F-Zero GX er best med venner. Venner som du fysisk har planet i sofaen, gjerne med en øl i hver hånd. Dette er en av de få spillene som virkelig funker i split-screen og det er få ting som slår de desperate banneglosene fra kompisen din mens du blaster forbi han i 1284 km/t.

Det er ikke endeløse mengder med valg når det kommer til multiplayer vel og merke. Du kan ikke sette opp egne ladders og tournaments og slike avanserte spill. Du bare velger deg bil og bane og kjører, enkelt og greit. Det er vel og merke 31 unike baner å velge mellom som alle byr på sine unike strategiske utfordringer, og det er 31 piloter å prøve seg på som også oppfører seg unikt ute på banen – det er en masse dybde og hente for de som ønsker å finne den.

Sofagaming med alkohol er alltid en sikker vinner